YS og regjeringen har kommet til enighet om fremtidig særalderspensjon. Dette har ikke vært gjenstand for ordinære forhandlinger, men vært en prosess mellom regjeringen ved AID og hovedorganisasjonene YS, LO, Unio og Akademikerne. Til syvende og sist er det Stortinget som vedtar dette regelverket.
YS, Unio, Akademikerne og LO møtte torsdag 24. august arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen for å diskutere endringer i særalderpensjon.
– Vårt utgangspunkt har vært at våre medlemmer med særalderspensjon ikke skal komme dårligere ut enn øvrige arbeidstakere. Det skulle bare mangle at regjeringen kom oss i møte på dette kravet, uttaler nestleder i YS og leder for forhandlingsdelegasjonen, Lizzie Ruud Thorkildsen.
– Dette er et resultat som sikrer viktig forutsigbarhet for våre medlemmer, det har vi lenge bedt om, uttaler Thorkildsen.
– Det har vært viktig for oss at ansatte med pliktig fratreden sikres på en god måte, og her har vi fått til en egen prosess som skal være ferdig innen 1. juli 2024, sier Thorkildsen.
– Prosessen har vært krevende hvor mye har stått på spill for våre medlemmer med særaldersgrenser. Det har ikke vært mulig å få gjennom alle våre krav, men resultatet er godt nok for enighet. Alternativet ville gitt stor usikkerhet og dårligere vilkår for yngre årskull enn det som ligger i avtalen som nå er inngått, avslutter nestlederen i YS.
– Både regjeringen og partene har strukket seg langt for å komme til enighet. Jeg er stolt av arbeidet som vi har gjort sammen og den avtalen vi har fått til, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
Modellen innebærer at det med full opptjening gis et særalderspåslag (et livsvarig tillegg i pensjonen) på henholdsvis 5,8 prosent for de med 65 års særaldersgrense, 6,5 prosent for de med 63 år og 7,7 prosent for de med 60 år.
De som kommer inn under ordningen vil kunne gå av med pensjon tidligere med om lag samme pensjon som de som jobber fram til de er 67 år.
Avtalen innebærer at 85-årsregelen gradvis fases ut (Denne regelen gjør at man kan gå av inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid i pensjonsordningen til sammen er 85 år).
Ordningen levealdersjusteres ved at hvis forventet levealder i ditt årskull øker, følger også særaldersgrensene etter.
Avtalen skal nå inn i lov- og avtaleverk slik at man kan utbetale pensjon i tråd med nye regler.
Du kan laste ned og lese avtalen her:
I tillegg til YS’ nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen har Jens Jahren, leder av YS Stat og Trond Ellefsen, leder av YS Kommune og YS Spekter, forhandlet på vegne av YS.
Hva er særaldersgrenser?
Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper eller store belastninger. De lavere aldersgrensene med rett til pensjon kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Arbeidstakere som i dag har særaldersgrenser, utgjør arbeidskraft og kompetanse som er viktig for offentlig sektor fremover. Regjeringens mål med dette arbeidet er at offentlig sektor i større grad får nyttiggjort den kompetansen personer som i dag har særaldersgrenser besitter, sier Mjøs Persen.
Avtalen sikrer pensjonsnivået for personer som går av tidlige på grunn av særaldersgrenser. Samtidig er partene enige om at aldersgrensen også for de som har lavere aldersgrense enn 70 år skal økes. Det er viktig fordi vi lever vesentlig lenger nå enn da dagens pensjonsregler ble innført.
YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særadersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.
– Må vite at de blir ivaretatt gjennom hele karrieren
– Både samfunnet og den ansatte trenger særaldersgrenser, sier Ruud Thorkildsen.
– Det er for eksempel viktig at brann- og redningsfolk er godt trent og skjerpet når de skal evakuere mennesker ut av bygninger i brann, minner hun om.
– For å være motiverte til å gå inn i krevende yrker må arbeidstakerne vite at de vil bli ivaretatt gjennom hele karrieren. Når de går av med pensjon skal de ha en alderdom med god helse, understreker hun.
Den nye avtalen tar hensyn til at nordmenn lever lenger og derfor må jobbe lenger, men samtidig at grupper med særaldersgrenser går av tidlig.
– Avtalen er en langsiktig og god løsning. Den sikrer pensjonsnivået til store grupper av offentlig ansatte og et sosialt bærekraftig pensjonssystem, sier Mjøs Persen.
En fem år lang prosess
Bakgrunnen for samtalene er den nye offentlige tjenestepensjonen som gjelder alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere. Reglene som det nå er enighet om er nødvendige supplerende regler for grupper som har særaldersgrenser. Regjeringen, KS, Spekter, LO, Unio, Akademikerne og YS har deltatt i samtalene.
Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.
Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.
Nye forhandling om omfanget
Enigheten om pensjonsreglene legger til rette for det videre arbeidet med å avklare omfanget av særaldersgrenser. Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.
Regjeringen og de øvrige partene er enige om å gjennomføre en prosess for å avklare særegler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensene. Denne prosessen skal avsluttes innen 1. juli 2024.
Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.