Rammen for lønnsoppgjøret er kostnaden for oppgjøret eller den totale prislappen på lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen. Summen er altså mer enn bare lønnstillegene som gis i oppgjøret. Rammen inkluderer ikke bare lønn, men også for eksempel kostnadene ved økningen i ubekvemstillegg, ekstra ferie, seniortiltak o.l. I begrepet ramme for oppgjøret kan det også ligge andre elementer som overheng, en beregnet glidning, generelle tillegg, sentrale justeringer, regulering av fellesbestemmelsene og lokale avsetninger.

Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Begrepet benyttes normalt om vekst i gjennomsnittslønnen (unntatt overtidsgodtgjørelse) for et år målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).

Overhenget er differansen mellom desemberlønnen og gjennomsnittslønnen samme år. Det beregnes hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overhenget forteller hvor stor lønnsveksten blir i ett år som følge av tillegg som er gitt i året før. Lønnstillegg som gis sent i året fører til større overheng til neste år enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget vil variere mellom områder og sektorer. Det vil dessuten variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene. Det statistiske grunnlaget for beregningene er ulikt også mellom næringsområder og innenfor tariffavtaler eller overenskomster. Størrelsen på overhenget vil ofte være et tolkningsspørsmål og stridstema mellom partene i et oppgjør. Et eksempel: Dersom du får kr 12 000,- i årlig lønnsforhøyelse den 1. juli ett år, blir det utbetalt kr 6 000,- dette året, mens de resterende kr 6 000,- først blir utbetalt til neste år. Overhenget er med andre ord de siste 6 000,- kronene. Det betyr at selv om du ikke får lønnsøkning neste år, vil statistikken vise en vekst på kr 6000,- (regnes vanligvis i % ifm lønnsoppgjør. Dette betyr også at virkedatoen for lønnstillegget spiller inn på overhenget for neste år, jo tidligere virkedato – jo mindre overheng (om man får lønnstillegg fra 1. januar vil det bety 0 overheng og jo senere virketidspunkt – desto større overheng.

Glidning er en størrelse som beskriver lønnsvekst som kommer i tillegg til det som er sentralt fremforhandlet. Glidning er den inntektsøkningen som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør og derfor utenom det som er avtalt. Glidning oppstår gjennom personlige tillegg, ved nyansettelse eller gjennom ulike bonusordninger. I staten kan glidning komme som et resultat av midler lokal arbeidsgiver bidrar med, ved ansiennitetsopprykk eller at en nyansatt får høyere lønn enn det den som før hadde stillingen fikk.

Tarifftillegg gis som resultat av lønnsforhandlinger mellom arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner. Ramme/årslønnsvekst ÷ (overheng + glidning) = tarifftillegg

Betyr at man har mindre lønnsutvikling enn andre (sammenlignbare) grupper. Mindrelønnsutvikling kan regnes over et kortere eller lengre periode og krav om ekstraordinære tarifftillegg i forbindelse med lønnsoppgjørene reises gjerne av ulike fagforbund med utgangspunkt i påstander om lønnsutvikling sammenlignet med andre.

Etterslep er betegnelse for manglende lønnsutvikling for grupper som over tid ikke har hatt lønnsvekst, eller mindre lønnsvekst enn gjennomsnittet eller andre grupper de naturlig sammenligner seg med. Et annet ord for etterslep kan være mindrelønnsutvikling.

Det vanlige lønnsbegrepet er bruttolønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste. I dette begrepet ligger fastlønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) unntatt overtidsgodtgjørelse, etterbetalinger, reisegodtgjørelser og verdien av eventuelle naturalytelser.

Nominell lønn er bruttolønn før skatter. Den nominelle lønnen er det vi vanligvis bare kaller lønn. Det er dette som står på lønnsslippen og angir i kroner og øre hva arbeidstakeren tjener.

Ansiennitet angir hvor lenge en person har vært ansatt i en virksomhet eller innen en sektor. Begrepet lønnsansiennitet benyttes for å definere den trinnvise stigningen i lønn i takt med økende ansiennitet. Lønnsansiennitet er sånn sett uløselig knyttet til yrkesutøvelse eller tjenestetid. Det er ulike regler i forskjellige tariffavtaler for hvordan dette regnes og hvorvidt tjeneste utenom nåværende arbeidssted medregnes. Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse og regnes som hovedregel fra 18 år.

Begrepet «lavtlønn» benyttes i forbindelse med at enkelte grupper har et lønnsnivå som er under det definerte gjennomsnittet for en yrkesgruppe. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å benytte et nivå på om lag 85 - 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som mål for lavtlønnstillegg. I lønnsoppgjør gis det et såkalt lavtlønnstillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen innen et yrke eller et arbeidsområde (f. eks. innen industrien). I et lønnsoppgjør har partene et felles ansvar for å ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling slik at lavtlønte gis et forholdsmessig større tillegg enn høytlønte.

Kjøpekraft kalles også disponibel reallønn. Begrepet benyttes om den den inntekten man sitter igjen med når skatteendringer og prisstigning er trukket fra bruttolønna. Hvis lønnen øker mer enn prisen på varer og tjenester og det totale skattenivået, øker kjøpekraften. I nedgangstider vil arbeidstakere kunne oppleve en svekkelse av kjøpekraften, f.eks. dersom prisen på varer og tjenester øker mer enn det er rom for å gi som lønnstillegg i oppgjørene.

Konsumprisindeks (KPI) utarbeides hver måned av Statistisk sentralbyrå (SSB) og beskriver den månedlige prisutviklingen for en gjennomsnittshusholdning i landet. KPI beskriver utviklingen i priser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon og brukes i forbindelse med lønnsforhandlingene som en angivelse av prisveksten som lønnsmottakerne står overfor. Begrepet knyttes også til befolkningens levekostnader. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (såkalt KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen også for de siste 12 måneder.

Avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.

Arbeid utover avtalt arbeidstid defineres gjerne som «merarbeid/mertid». Begrepet omfatter all arbeidstid som kommer i tillegg til den avtalte arbeidstid gjennom arbeidsavtalen. Mertid/merarbeid regnes ikke som overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljølovens grenser for antall timer lovlig overtidsarbeid og skal heller ikke etter loven godtgjøres som overtidsarbeid. Mertid for en arbeidstaker i full stilling vil være overtidsarbeid både etter arbeidsmiljøloven og den aktuelle tariffavtale/overenskomst.

Reallønn er et begrep som benyttes for å beskrive den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for sin lønn. Dersom lønnen stiger mer enn konsumprisindeksen/prisene, vil reallønnen øke.