top of page

TEMA:

Lønn og Lønnsoppgjør

Lønn, ubekvemstillegg, overtid og gruppeliv-/yrkesskadeforsikringer for statstilsatte er regulert gjennom hovedtariffavtalen. Dette er en sentral avtale mellom Staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene YS Stat, Unio og LO Stat. 

Nyheter om lønn

Ofte stilte spørsmål

Har du spørsmål, har vi svar!

Alt du lurer på om lønn, arbeidsvilkår, lønnsoppgjør, mekling, streik, konflikt og pensjon.

Gå til "FAQ"

  • Hva er lavtlønn?
    Begrepet «lavtlønn» benyttes i forbindelse med at enkelte grupper har et lønnsnivå som er under det definerte gjennomsnittet for en yrkesgruppe. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å benytte et nivå på om lag 85 - 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn som mål for lavtlønnstillegg. I lønnsoppgjør gis det et såkalt lavtlønnstillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen innen et yrke eller et arbeidsområde (f. eks. innen industrien). I et lønnsoppgjør har partene et felles ansvar for å ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling slik at lavtlønte gis et forholdsmessig større tillegg enn høytlønte.
  • Hva er lønnsansiennitet?
    Ansiennitet angir hvor lenge en person har vært ansatt i en virksomhet eller innen en sektor. Begrepet lønnsansiennitet benyttes for å definere den trinnvise stigningen i lønn i takt med økende ansiennitet. Lønnsansiennitet er sånn sett uløselig knyttet til yrkesutøvelse eller tjenestetid. Det er ulike regler i forskjellige tariffavtaler for hvordan dette regnes og hvorvidt tjeneste utenom nåværende arbeidssted medregnes. Lønnsansiennitet fastsettes ved ansettelse og regnes som hovedregel fra 18 år.
  • Hva er konsumprisindeks (KPI)?
    Konsumprisindeks (KPI) utarbeides hver måned av Statistisk sentralbyrå (SSB) og beskriver den månedlige prisutviklingen for en gjennomsnittshusholdning i landet. KPI beskriver utviklingen i priser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon og brukes i forbindelse med lønnsforhandlingene som en angivelse av prisveksten som lønnsmottakerne står overfor. Begrepet knyttes også til befolkningens levekostnader. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (såkalt KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen også for de siste 12 måneder.
  • Hva er mindrelønnsutvikling?
    Betyr at man har mindre lønnsutvikling enn andre (sammenlignbare) grupper. Mindrelønnsutvikling kan regnes over et kortere eller lengre periode og krav om ekstraordinære tarifftillegg i forbindelse med lønnsoppgjørene reises gjerne av ulike fagforbund med utgangspunkt i påstander om lønnsutvikling sammenlignet med andre.
  • Hva er en ramme for lønnsoppgjøret?
    Rammen for lønnsoppgjøret er kostnaden for oppgjøret eller den totale prislappen på lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen. Summen er altså mer enn bare lønnstillegene som gis i oppgjøret. Rammen inkluderer ikke bare lønn, men også for eksempel kostnadene ved økningen i ubekvemstillegg, ekstra ferie, seniortiltak o.l. I begrepet ramme for oppgjøret kan det også ligge andre elementer som overheng, en beregnet glidning, generelle tillegg, sentrale justeringer, regulering av fellesbestemmelsene og lokale avsetninger.
  • Hva er et etterslep?
    Etterslep er betegnelse for manglende lønnsutvikling for grupper som over tid ikke har hatt lønnsvekst, eller mindre lønnsvekst enn gjennomsnittet eller andre grupper de naturlig sammenligner seg med. Et annet ord for etterslep kan være mindrelønnsutvikling.
  • Hva er årslønnsvekst?
    Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Begrepet benyttes normalt om vekst i gjennomsnittslønnen (unntatt overtidsgodtgjørelse) for et år målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).
  • Hva er et tarifftillegg?
    Tarifftillegg gis som resultat av lønnsforhandlinger mellom arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner. Ramme/årslønnsvekst ÷ (overheng + glidning) = tarifftillegg
  • Hva er indeksregulering?
    Avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.
  • Hva er kjøpekraft?
    Kjøpekraft kalles også disponibel reallønn. Begrepet benyttes om den den inntekten man sitter igjen med når skatteendringer og prisstigning er trukket fra bruttolønna. Hvis lønnen øker mer enn prisen på varer og tjenester og det totale skattenivået, øker kjøpekraften. I nedgangstider vil arbeidstakere kunne oppleve en svekkelse av kjøpekraften, f.eks. dersom prisen på varer og tjenester øker mer enn det er rom for å gi som lønnstillegg i oppgjørene.
  • Hva er glidning?
    Glidning er en størrelse som beskriver lønnsvekst som kommer i tillegg til det som er sentralt fremforhandlet. Glidning er den inntektsøkningen som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør og derfor utenom det som er avtalt. Glidning oppstår gjennom personlige tillegg, ved nyansettelse eller gjennom ulike bonusordninger. I staten kan glidning komme som et resultat av midler lokal arbeidsgiver bidrar med, ved ansiennitetsopprykk eller at en nyansatt får høyere lønn enn det den som før hadde stillingen fikk.
  • Hva er bruttolønn?
    Det vanlige lønnsbegrepet er bruttolønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste. I dette begrepet ligger fastlønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) unntatt overtidsgodtgjørelse, etterbetalinger, reisegodtgjørelser og verdien av eventuelle naturalytelser.
  • Hva er nominell lønn?
    Nominell lønn er bruttolønn før skatter. Den nominelle lønnen er det vi vanligvis bare kaller lønn. Det er dette som står på lønnsslippen og angir i kroner og øre hva arbeidstakeren tjener.
  • Hva er overheng?
    Overhenget er differansen mellom desemberlønnen og gjennomsnittslønnen samme år. Det beregnes hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overhenget forteller hvor stor lønnsveksten blir i ett år som følge av tillegg som er gitt i året før. Lønnstillegg som gis sent i året fører til større overheng til neste år enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget vil variere mellom områder og sektorer. Det vil dessuten variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene. Det statistiske grunnlaget for beregningene er ulikt også mellom næringsområder og innenfor tariffavtaler eller overenskomster. Størrelsen på overhenget vil ofte være et tolkningsspørsmål og stridstema mellom partene i et oppgjør. Et eksempel: Dersom du får kr 12 000,- i årlig lønnsforhøyelse den 1. juli ett år, blir det utbetalt kr 6 000,- dette året, mens de resterende kr 6 000,- først blir utbetalt til neste år. Overhenget er med andre ord de siste 6 000,- kronene. Det betyr at selv om du ikke får lønnsøkning neste år, vil statistikken vise en vekst på kr 6000,- (regnes vanligvis i % ifm lønnsoppgjør. Dette betyr også at virkedatoen for lønnstillegget spiller inn på overhenget for neste år, jo tidligere virkedato – jo mindre overheng (om man får lønnstillegg fra 1. januar vil det bety 0 overheng og jo senere virketidspunkt – desto større overheng.
  • Hva er mertid?
    Arbeid utover avtalt arbeidstid defineres gjerne som «merarbeid/mertid». Begrepet omfatter all arbeidstid som kommer i tillegg til den avtalte arbeidstid gjennom arbeidsavtalen. Mertid/merarbeid regnes ikke som overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljølovens grenser for antall timer lovlig overtidsarbeid og skal heller ikke etter loven godtgjøres som overtidsarbeid. Mertid for en arbeidstaker i full stilling vil være overtidsarbeid både etter arbeidsmiljøloven og den aktuelle tariffavtale/overenskomst.
  • Hva er reallønn
    Reallønn er et begrep som benyttes for å beskrive den mengde varer og tjenester en lønnsmottaker kan kjøpe for sin lønn. Dersom lønnen stiger mer enn konsumprisindeksen/prisene, vil reallønnen øke.
  • Hva betyr tariffstridig?
    Beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.
  • Hva er tvungen mekling?
    Ved tvungen mekling nedlegger Riksmekleren forbud mot streik og lockout og innkaller forhandlingspartene til mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.
  • Hva er et tariffområde?
    Det område, eller sektor, en tariffavtale gjelder for.
  • Hva er arbeidstvistloven?
    Lov av 27. januar 2012, som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.
  • Hva er forhandlingsrett?
    En rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor og er regulert i tjenestetvistloven.
  • Hva er et meklingsforslag?
    Riksmeklerens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten.
  • Hva er ettervirkning?
    Betegnelse på at en tariffavtale gjelder også etter sin utløpstid. Etter arbeidstvistlovens § 8 nr. 3 skal tariffavtalen gjelde inntil ny tariffavtale er inngått eller streik er iverksatt.
  • Hva er å prolongere?
    Brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer.
  • Hovedsammenslutning
  • Hva er et lønnsoppgjør
    Lønnsoppgjør er kompliserte. Lønnsoppgjør er enten hovedoppgjør eller mellomoppgjør, annethvert år. I partallsår er det hovedoppgjør. Hovedforskjellen består i at det ved hovedoppgjør ofte løftes inn tunge prinsipielle saker, som pensjon, mens det ved mellomoppgjør oftest dreier seg om å justere lønnsnivået. Partene i lønnsoppgjøret er de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.
  • Hva er frontfagsmodellen?
    I Norge er det innarbeidet at det er frontfagsmodellen som gjelder. Det innebærer at det er utvalgte områder i konkurranseutsatt industri som skal legge rammene for alle oppgjørene i Norge. Målet med frontfagsmodellen er at det er tåleevnen til norske industribedriftene som konkurrerer med bedrifter i utlandet som avgjør hvor mye lønnsvekst som kan gis. I frontfagsmodellen forhandles det mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).
  • Hva er en tariffavtale?
    En avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.
  • Hva er konkurranseevne
    Konkurranseevne er et mål på hvor godt et lands næringsliv kan hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter.
  • Hva er Rikslønnsnemnda?
    Permanent organ oppnevnt i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952. Partene kan bringe en interessetvist inn for nemnda når den ikke blir løst gjennom mekling (frivillig voldgift). Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale. Rikslønnsnemnda er mest brukt i forbindelse med at det vedtas at et oppgjør skal løses ved tvungen lønnsnemnd.
  • Hva er en Hovedtariffavtale?
    Tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig sektor. Betegnelsen brukes også i kommunal sektor, men ikke i Spekter-området eller privat sektor for øvrig.
  • Hva er forhandlinger lokalt?
    Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift. Lokale lønnstillegg kommer i tillegg til de generelle og sentrale tilleggene. Det kan være avtalt en gitt størrelse til lokal fordeling (pott) i de sentrale forhandlingene.
  • Hva er en uravstemming?
    Avstemming over for eksempel tarifforslag blant alle medlemmene i en fagforening, hvor hvert medlem kan stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.
  • Hva er et tariffoppgjør?
  • Hva er en protokoll?
    Dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.
  • Hva er et mellomoppgjør?
    Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. I mellomoppgjør forhandles normalt bare lønn, ikke andre bestemmelser i tariffavtalen som arbeidstid eller lignende.
  • Hva menes med anbefalt forslag?
    Meglingsforslag eller annet forslag til tariffavtale som partenes forhandlere anbefaler at medlemmene godkjenner. På arbeidstakersiden skjer dette som oftest ved uravstemning.
  • Hva er mekling?
    Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes skal det være gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmekleren. Riksmekleren skal, før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, forsøke å få partene til å komme til enighet.
  • Hva gjør Riksmekleren?
    Funksjon opprettet i medhold av arbeidstvistloven av 5. mai 1927. Riksmeklerens hovedoppgave er å være mellomledd i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmekleren skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmekleren kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.
  • Hva er en tariffperiode?
    Den tid det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde.
  • Hva er tjenestetvistloven?
    Tjenestetvistloven: Lov av 18. juli 1958 som regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.
  • Hva er forhandlinger sentralt?
    Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå. Slike forhandlinger kan ende med streik hvis partene ikke blir enige.
  • Hva er en arbeidstvist?
    Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).
  • Hva er en tvungen lønnsnemnd?
    Tvungen lønnsnemnd i tarifforhandlinger må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.
  • Hva er kollektiv oppsigelse?
    Arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse). Ved iverksettelse av streik kan ofte plassoppsigelse gjøres kollektivt av fagorganisasjon på vegne av egne medlemmer. Dette forutsetter avtalehjemmel, som er gitt i hovedavtalen i alle store forhandlingsområder.
  • Hva er streik?
    Lovlig kampmiddel i henhold til Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven.
  • Hva betyr plassoppsigelse?
    Samme som arbeidsoppsigelse. Arbeidstakernes oppsigelse av arbeidsplassen i den hensikt å streike. Gis med minst 14 dagers varsel. Anses rettslig som en ”suspendering” av arbeidsforholdet snarere enn en oppsigelse
  • Hva er arbeidsstans?
    Arbeidstvistlovens betegnelse på at arbeidet innstilles i forbindelse med streik (arbeidstaker uteblir fra arbeidsplassen) eller lockout (arbeidstaker utestenges fra arbeidsplassen).
  • Hva betyr varsel om plassfratredelse
    Varsel om hvilke av de arbeidstakere en plassoppsigelse omfatter som deltar i streik eller blir gjenstand for lockout. Plassoppsigelsen vil ikke inneholde opplysninger om hvilke arbeidstakere konflikten vil omfatte. Dette skal motparten informeres om senest fire dager før arbeidskampen iverksettes, og senest når det fremmes krav om avslutning av meklingen.
  • Hva er et streikefond/konfliktfond?
    Fond eller avsatte midler hos en fagforening eller hovedsammenslutning for å dekke tapt inntekt for de streikende eller utelukkede (lockout) under streikeperioden/lockouten.
  • Hva er en politisk streik?
    Protestaksjon rettet mot de politiske myndigheter og som ikke skal angå arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. En politisk streik skal i tillegg være av kort varighet.
  • Hva er AFP - avtalefestet pensjon?
    En tariffavtalt pensjonsordning ut over alderspensjon fra folketrygden hvor staten også er medfinansierende i tillegg til arbeidsgiver. AFP i offentlig sektor: Arbeidstakerne kan fratre før oppnådd pensjonsalder ved at det gis en avtalt ytelse inntil folketrygdens ytelse fra 62-64 år og en tjenestepensjonsberegnet ytelse fra 65-66 år. Ytelsen reduseres ved arbeidsinntekt over kr 15.000,- pr år.
  • Hva er tjenestepensjon?
    Pensjonsordning som gir arbeidstaker rett til pensjonsytelse utover folketrygdens ytelse.
bottom of page