top of page

Nyheter

Fra YS Stat og medlemsforbundene

Søk
  • YSS-Media

Enighet mellom YS Stat og staten i lønnsoppgjøret

Oppdatert: 27. mai

Etter mekling på overtid ble YS Stat og staten fredag morgen enige om ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærer en lønnsramme på 5,2 prosent.

Oppdatert 24.05.2024 19:00

YS Stat-leder Jens B. Jahren under meklingen med staten. foto: Per Tandberg/Delta

se også video lenger ned i saken


YS Stat-leder Jens B. Jahren sier det har vært en utfordrende mekling.


Vi har fått gjennomslag for viktige elementer fra våre krav. Lønnsrammen endte på 5,2 prosent, som skal fordeles mellom et sentralt tillegg på 25 prosent og et lokalt tillegg på 75 prosent, sier han.


Det betyr at alle er sikret et lønnstillegg i år, og at mesteparten av pengene skal fordeles i de enkelte virksomheter.


Avtalen vi nå har blitt enige om sikrer et sentralt tillegg, men hovedjobben må gjøres i de statlige virksomhetene. YS Stat har vært opptatt av å sikre både årets og fremtidens lønnsutvikling gjennom disse forhandlingene. Vi har strukket oss langt, både i forhandlingene og i meklingen. Å være en ansvarlig part forplikter, sier YS Stat-lederen.


Årets mekling har i hovedsak handlet om det prinsipielle spørsmålet om det skal være en eller to avtaler i staten. Staten, YS Stat og LO Stat ønsket en likelydende avtale for alle parter i staten. UNIO og Akademikerne ønsket ikke dette.


YS Stat mener flere avtaler hindrer en god lønnsutvikling for statens ansatte.


Vi mener at én felles avtale gagner medlemmene best. Det gir en mer rettferdig lønnsutvikling i hele staten, noe som gjør at vi unngår at ansatte har forskjellig lønn utfra hvilken avtale de tilhører. Lik lønn for likt arbeid er et viktig prinsipp for oss, sier Jens B. Jahren.




Hva betyr lønnsoppgjøret i staten for deg?

Lønnsrammen endte på 5,2%. Det betyr ikke at du kan gange opp årslønna med 5,2% for å se hva du kan forvente å få økt lønna med i år. Vi skal i dette avsnittet forsøke å forklare noe så innviklet som hvorfor 5,2 % ikke er 5,2 %!


Lønnsrammen

5,2% er en ramme for oppgjøret (og er i år helt på linje med frontfaget - oppgjøret i staten følger frontfagsmodellen). Det vil hva det i gjennomsnitt koster pr ansatt i staten i økte lønnskostnader (med mer) ved ved årets slutt i forhold til hva kostnadene var ved fjorårets slutt. Dette er altså en total prislapp som inneholder økt lønn, kostnader ved økte ubekvemstillegg, seniortiltak og andre justeringer på fellesbestemmelsene. Rammen er også basert på et gjennomsnitt hvor brutto kostnader fordeles likt ned til den enkelte ansatte - uavhenging av hvor i staten man er ansatt. Årets rammer er altså fremforhandlet til å være 5,2% av den brutto lønnsmassen til alle ansatte i staten. Men det inneholder også to jokere som heter overheng og glidning som vi skal utdype nærmere.

Les mer om frontfagsmodellen

Les mer om rammen for lønnsoppgjøret


Overhenget fra i fjor

Overheng er hva mange liker å kalle "fjorårets moro". Kort forklart kan vi si at om man ikke skulle forhandlet om lønn i år, ville din årslønn for hele 2024 likevel være mer enn din årslønn for 2023. Dette fordi du i år har økt månedslønn i alle årets 12 måneder, men i fjor så fikk du økt månedslønnen kun i 8 måneder. Slik er det stort sett hvert år.


I statsoppgjøret forhandler vi på våren, og har satt en virkningsdato for når den nye avtalen skal gjelde fra til å være 1. mai.


Det betyr at det som blir avtalt at DU skal ha i økt månedslønn utbetales fra og med lønna i mai måned. Det betyr igjen at man får årets økte lønn i 8 måneder i inneværende år.

Eksempel:

Ansatt A har en brutto årslønn på kroner 450.000 den 1. januar 2023. (Det betyr en brutto månedslønn på kroner 37.500).


I lønnsoppgjøret i 2023 fikk alle et lønnstillegg på kroner 30.000 i den sentrale potten. Årslønnen til Ansatt A øker derfor til kroner 480.000, men det er kun på papiret, for de fleste av oss får som kjent utbetalt lønnen pr måned, så vi må ta de 30.000 og dele på årets 12 måneder. Det gir en økning pr måned med kroner 2.500 - og en ny månedslønn på 40.000 kroner. I løpet av 2023 vil Ansatt A ha en årslønnslønnsvekst på 20.000 kroner. Årsoppgaven viser ved årets slutt at Ansatt A har fått utbetalt totalt kroner 470.000 i 2023.


Når vi så går inn i 2024 vil Ansatt A fortsette å få utbetalt kroner 40.000 i månedslønn. Dersom A ikke skulle fått noe mer i lønn i løpet av året vil da årsoppgaven for 2024 vise at Ansatt ha har fått utbetalt kroner 480.000 det året (40.000 * 12 måneder). Det er altså 10.000 kroner mer enn hva Ansatt A fikk i lønn i løpet av 2023. Denne forskjellen er overhenget.


Resultatet av oppgjøret i foregående år gir altså en effekt også i inneværende år. Dette fordi Årslønnen følger kalenderåret, mens lønnstillegget du får etter lønnsoppgjøret er beregnes ut i fra 12 måneder fra virkningstidspunktet (1. mai i dette eksemplet).


Overhenget beregnes aldri i kroner, men alltid i prosent og for hele lønnsmassen samlet, ikke for hver enkelt ansatt. Det er et eget partssammensatt utvalg som kommer frem til hva overhenget er i forkant av hvert lønnsoppgjør - den størrelsen forhandles det ikke om.


I år kom utvalget frem til at overhenget fra 2023 utgjør 2,5% - noe som er ganske høyt, men kommer som følge av at det var et godt oppgjør i fjor med lite fratrekk. Etter å ha justert for overheng er årets ramme på 5,2% redusert til 2,7% før partene har forhandlet om noe som helst.



Les mer om overheng

Les mer om årslønnsvekst



Glidning - spådommene om fremtiden

En enda vanskeligere joker er hva man kaller glidning. Glidning er summen av lønnsveksten til alle statsansatte som kommer utenom forhandlingene gjennom året. Dette kan være

  • automatisk lønnsvekst pga stige (ansiennitet)

  • lønnsregulering på ledere

  • lønnsvekst på særlig grunnlag (2.5.3-forhandlinger blant annet)

  • lønnsregulering første 12 måneder etter fast ansettelse.


Partene vil her anslå hvor stor denne glidningen vil være i inneværende år og så enes om hvilken prosent denne skal ha gjennom forhandlingene. Staten vil her naturlig nok kreve at glidningen skal ligge høyt, mens hovedsammenslutningene vil argumentere for å få denne lengst mulig ned - for å ha mest mulig penger igjen å fordele blant medlemmene. I år ble man til slutt enige om at glidningen skal beregnes til 0,8% - det er også ganske høyt og kommer blant annet av at enkelte etater har hatt langt høyere bruk av budsjettmidler i 2.5.3-forhandlinger enn vanlig.


Årets ramme på 5,2% fratrukket 2,5% i overheng skal altså også trekkes fra 0,8% beregnet i glidning. Partene sitter da igjen med 1,9% som er det såkalte tarifftillegget - den totale "pengepotten" som skal fordeles mellom sentrale og lokale forhandlinger i de ulike statlige etatene.


Les mer om glidning

Les mer om tarifftillegg


1,9 er ikke 1,9

Ut i fra denne pengepotten vil det være en drakamp mellom staten, de ulike hovedsammenslutningene, og de ulike forbundene som alle har ulike prioriteringer og krav til hvor mye som skal gis som et generelt tillegg til alle uavhengig av hvor man er ansatt i staten (det sentrale tillegget) og hvor mye som skal fordeles ut til hver virksomhet for videre forhandling innenfor hver virksomhet (lokalt tillegg).


I den avtalen som nå er godkjent av staten, YS Stat og LO Stat skal 25% av potten fordeles sentralt, mens 75% fordeles i de ulike virksomhetene på lokalt oppgjør. Hvor mye hver enkelt statlig ansatt får av de 75% som fordeles lokalt kan ingen si noe om før det er gjort lokale forhandlinger, men kan vi da lande på alle statsansatte får 25% av 1,9% som bør bli ca 0,475%? Neida, så enkelt er det heller ikke.


Den økningen er på årsbasis, og virkningstidspunktet for når lønnsøkningen skal gjelde er som kjent satt til 1. mai (det gjelder i år for både sentralt og lokalt tillegg). Vi må derfor gange opp tarifftillegget med årets 12 måneder og dele det på de 8 månedene som dette tillegget skal utbetales i år (altså 0,475 x 12 måneder i året/ 8 virkemåneder for den nye lønnen). Det gir tarifftillegg med datovirkning fra 1. mai på 0,75%.


Rundt regnet kan du da beregne at du skal ha brutto 0,75% mer utbetalt i mai enn du hadde i april.


Så vil det blir lokale forhandlinger til høsten hvor da tarifftillegget justeres tilsvarende slik at man har 2,15% av lønnsmassen i den enkelte virksomhet til fordeling pr 1 mai.


Og på den måten ble 0,75 + 2,15 = 1,9!


Det betyr at på tross av hvor lite 1,9% høres ut vil faktisk den totale lønnsmassen blant alle statsansatte øke med ca 5,2%, noe som skal gi en reallønnsvekst dersom ikke prisstigningen i år øker mer enn forventet. Så er det viktig å huske på at dette er bruttotall som betyr at IKKE alle får 5,2% årslønnsvekst, men at det er et gjennomsnitt.


Beregningen av lønnstillegg en altså komplisert affære og lite egnet for tabloide oppslag. Det er alltid utfordrende å forklare hvorfor man ikke bare kan bruke rammen å gange opp lønna til hver ansatt, men det er forhåpentligvis litt mer forståelig etter å ha lest dette. Vi






Den nye hovedtariffavtalen i staten

Den nye hovedtariffavtalen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på Regjeringens hjemmesider, men du kan i mellomtiden se den i Riksmeklerens møtebok:


Comments


bottom of page