Lønnsoppgjør er kompliserte. Lønnsoppgjør er enten hovedoppgjør eller mellomoppgjør, annethvert år. I partallsår er det hovedoppgjør. Hovedforskjellen består i at det ved hovedoppgjør ofte løftes inn tunge prinsipielle saker, som pensjon, mens det ved mellomoppgjør oftest dreier seg om å justere lønnsnivået. Partene i lønnsoppgjøret er de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

I Norge er det innarbeidet at det er frontfagsmodellen som gjelder. Det innebærer at det er utvalgte områder i konkurranseutsatt industri som skal legge rammene for alle oppgjørene i Norge. Målet med frontfagsmodellen er at det er tåleevnen til norske industribedriftene som konkurrerer med bedrifter i utlandet som avgjør hvor mye lønnsvekst som kan gis. I frontfagsmodellen forhandles det mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).

Forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår i en toårig tariffperiode. I mellomoppgjør forhandles normalt bare lønn, ikke andre bestemmelser i tariffavtalen som arbeidstid eller lignende.

Tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig sektor. Betegnelsen brukes også i kommunal sektor, men ikke i Spekter-området eller privat sektor for øvrig.

En avtale mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns og eller arbeidsvilkår.

Det område, eller sektor, en tariffavtale gjelder for.

Den tid det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde.

Betegnelse på at en tariffavtale gjelder også etter sin utløpstid. Etter arbeidstvistlovens § 8 nr. 3 skal tariffavtalen gjelde inntil ny tariffavtale er inngått eller streik er iverksatt.

Brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer.

En rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor og er regulert i tjenestetvistloven.

Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift. Lokale lønnstillegg kommer i tillegg til de generelle og sentrale tilleggene. Det kan være avtalt en gitt størrelse til lokal fordeling (pott) i de sentrale forhandlingene.

Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå. Slike forhandlinger kan ende med streik hvis partene ikke blir enige.

Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).

Beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.

Lov av 27. januar 2012, som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.

Tjenestetvistloven: Lov av 18. juli 1958 som regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.

Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes skal det være gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmekleren. Riksmekleren skal, før arbeidskampen lovlig kan iverksettes, forsøke å få partene til å komme til enighet.

Funksjon opprettet i medhold av arbeidstvistloven av 5. mai 1927. Riksmeklerens hovedoppgave er å være mellomledd i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmekleren skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmekleren kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.

Permanent organ oppnevnt i medhold av lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 19. desember 1952. Partene kan bringe en interessetvist inn for nemnda når den ikke blir løst gjennom mekling (frivillig voldgift). Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale. Rikslønnsnemnda er mest brukt i forbindelse med at det vedtas at et oppgjør skal løses ved tvungen lønnsnemnd.

Ved tvungen mekling nedlegger Riksmekleren forbud mot streik og lockout og innkaller forhandlingspartene til mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.

Riksmeklerens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten.

Meglingsforslag eller annet forslag til tariffavtale som partenes forhandlere anbefaler at medlemmene godkjenner. På arbeidstakersiden skjer dette som oftest ved uravstemning.

Avstemming over for eksempel tarifforslag blant alle medlemmene i en fagforening, hvor hvert medlem kan stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.

Dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.

Konkurranseevne er et mål på hvor godt et lands næringsliv kan hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter.